125 år og like håpefull

Esperanto er for europeiske språk det nynorsken i sin tid skulle være for norske dialekter: samlende, og basert på et minste felles multiplum av grammatikk og ordforråd. Ideen til esperanto stammer fra seint på 1800-tallet, og idealismen bak det – å skape samhold og verdensfred – er ikke død.
På et lite kontor på Sinsen i Oslo sitter Douglas Draper omgitt av bøker på verdensspråket esperanto.
- Man møtes på likefot når man snakker esperanto. Det er likeverdig kommunikasjon, for det er ikke slik at en har fått det inn med morsmelken og en har måttet sitte ti år på skolebenken, sier han.
Norsk Esperanto-forbund fylte 100 år i 2011. Språket selv er 125 år gammelt. Den russisk-polske øyelegen Ludwik Lejzer Zamenhof var opphavsmannen, og ønsket å skape et ekte verdensspråk, basert på de europeiske morsmålene. Dette skulle være et språk ikke bare for diplomater og litterater, men like tilgjengelig for sykepleiere, snekkere og skomakere.
Språket seilte på en positiv bølge i 30-årene og etter annen verdenskrig, da det å finne et europeisk fellesskap var viktig. Men er det bare rare grandonkler med hullete ullkardigans som prater dette i dag?
Enkelt å lære
- Esperanto er et planspråk, spesielt utformet for å læres som fremmedspråk og snakkes internasjonalt. Språket tar utgangspunkt ord som finnes i mange språk fra før og grammatikken er skåret ned til beinet. Man har fjernet rare bøyningsformer og kjønn i substantivene, slike ting du ikke har noe igjen for å lære i språk, forteller Draper, og nevner at også stavemåten er forenklet:
- Én bokstav er én lyd. Du har ikke de problemene du har på engelsk og fransk for eksempel, der du må lære deg hvordan hvert enkelt ord uttales.
Det mest praktiske fra en rekke europeiske språk er plukket ut. Esperanto består av utplukk fra fransk, spansk, slaviske og germanske språk, og litt latin. Det ideelle målet er verdensomspennende kommunikasjon.
Populært i Kina
Men fordi det er rotfestet i de europeiske språkgruppene, vil for eksempel asiatere ha større problemer med å lære seg esperanto enn det europeere har:
- Både kinesere, japanere, vietnamesere og koreanere lærer seg også esperanto, sier Draper.
- Men de trenger mer tid enn europeere. De må begynne helt på bånn, hvert eneste ord er fremmed. Det er allikevel lettere for dem å lære seg esperanto enn engelsk eller russisk.
Merkelig nok er det i Kina, Japan og Korea folk nå møtes for å snakke dette latinbaserte språket.
Bibelen er utsolgt
Det fins en rekke litteratur som er oversatt til esperanto, og forfattere som Henrik Ibsen, William Shakespeare og A. A. Milne er blandt dem. Også Bibelen finnes i esperantisk utgave, men den er i skrivende stund utsolgt fra kontoret til Douglas Draper og Norsk Esperanto-forbund. Menneskerettighetene finnes passende nok også i denne språkdrakten.
- Å ha et fellesspråk er ingen garanti for fred, sier Draper.
- Men hvis vi tenker det motsatte, det å ikke ha felles kommunikasjon, det skaper fiendebilder og grobunn for mistenksomhet.
For å gjøre et forsøk på å bevare verdensfreden kan også du lære deg noen ord på esperanto. Norsk Esperanto-forbund har kurs.
Legg igjen kommentar: