Karoline Hjort trodde hun kjente sin egen mormor godt, men det viste seg å være vanskelig å komme bak strikketøyet og brillene. Mormor ville gjerne være mormor, og Karoline skulle være barnebarn. Hun bestemte seg dermed for å reise rundt i landet, og jakte på andre sine bestemødres livshistorier.

Dette resulterte i boka Mormornomologene, som kom ut i 2011. Her har hun samlet intervjuer med damene over åtti, fra Mia Berner til Solveig på gamlehjemmet. Men hvem er egentlig den gjennomsnittlige mormor?

- Det er ikke ett svar på det, sier Karolone Hjort. Hvis man vil være en koselig mormor tror jeg det fint kan oppfylles. Men en åtti år gammel dame kan også være fjorten år, så folk er folk.

Men får man ikke også bekreftet noen av mytene om strikketøyet og vaflene?
-Det er jo enkelte som ikke tviholder på tradisjonelle roller, men som er redde for at de tradisjonelle familierollene er i ferd med å forsvinne. Men det er vanskelig å se for seg hvordan fremtiden kan være for mormorrollen. Og egentlig er dette oldemorgenerasjonen, og de er jo hakket eldre enn de som begynner å bli mormødre i dag.

Mia Berner forteller om en dame som kom innom for å få henne til å sosialisere seg med andre gamle mennesker. Og selv om dette er fortalt med humor og ironi, så er det også en sårhet tilknyttet alderdommen.
-Mia Berner fikk jo et sammenbrudd etter det besøket, forteller Karoline Hjort. Det er mye sårhet med alderdom, selv om man ser på det med galgenhumor også. Enkelte beskrev at de ville hoppe ut av senga, før de innså at “det går ikke, jeg er jo faktisk 90 år”!

-Samtidig var boka ment som et forsøk på å forstå de som forsvinner, for det har ikke vært så mye fokus på de som har vært med å bidra til hvordan vi har det i dag. Et møte hun beskriver som ekstra fint var Solveig som nesten er hundre år, oppvokst i en helt annen tid.
-Jeg mente at de gamle damene ikke hadde fått en stemme. Solveig snakket direkte om at hun ikke fikk lov å snakke, og ble bedt om å tie stille. Vi satt der i fire timer og skravlet og skravlet, og så prøvde hun å si det, at jeg prater jo egentlig ikke. Hun pratet om alt fra at hun hadde sett den første bilen i Trondheim til at hun kaste ut grøten gjennom vinduet under krigen. Hun var veldig mett av dagen og fornøyd.

Er det noe vi kan misunne bestemor? Verdien av tid, svarer Karoline Hjort. Der var jeg nesten misunnelig. De synes synd på oss fordi vi skal rekke alt før vi blir 40 eller 30. En lengsel mot å ikke gjøre så mye, kanskje.

Hvilke bestemødre kommer vi til å bli? Det har jeg tenkt litt på, sier Karoline Hjort. Om jeg noengang greier å strikke en genser blir jeg veldig fornøyd.

Du kan høre hele intervjuet med Karoline Hjort opp i den lille boksen til høyre på siden.